.

Denne tilsetningen brukes i de fleste smøreoljer, og har som hovedoppgave å forhindre en kjemisk reaksjon mellom stoffer i oljen og oksygenet i luften. Motvirker oksyderingsprosessen som oppstår når oljen utsettes sor bl.a høy temperatur. Denne tilstanden kalles gjerne selvforurensing, og arter seg gjerne som slam i oljen, vi sier gjerne at oljen polymeriseres. Ofte ser vi denne situasjon ved at oljen blir beksvart. Antioksidanter gir oljen lengre levetid.

Brukes i tyntflytende fett, som igjen brukes i automatiske smøresystemer eller i særlig kalde områder. Også i fett som skal avgi olje over tid til et smørested. F.eks lukkede leger.

Hindre at oljen skummer. Denne tilsetningen er ofte en silikonbasert hovedtilsetning i all olje i sirkulasjon (systemoljer), og har den evnen at den legger seg på luftblærer i oljen og sørger for at disse brister (silisiumoksider har lav overflatespenning som bryter ned overflaten i oljebobler). Luftblærer i oljen er en uheldig situasjon, og kan føre til stor slitasje ettersom dette gjerne medfører at for lite olje kommer frem til smørestedet. Situasjonen fører gjerne til kavitasjon i hydraulikksystemer.

Detergenter (rensemidler) brukes i motoroljer, enkelte spesielle hydraulikkoljer og systemoljer. Denne tilsetningen har som hovedoppgave å hindre beking og lakkdannelser på metalloverflater. I tillegg har vi overbasiske detergenter som har som oppgave å nøytralisere syrer. Syrene oppstår ved innblanding av forbrenningsrester eller ved oksidasjon. Motvirker dannelse av koks og belegg og er spesielt viktig i dieselmotorer.

(oppløsere) Brukes i hovedsak i motoroljer. Bruksområde og hovedoppgave er å holde slitasjeprodukter, slam, sot og forurensninger oppløst, flytende og finfordelt i oljen så de kan tas av oljefilteret og/eller tappes ut med den brukte oljen. Ved å bruke elektriske spenningsforskjeller baker en inn slitasjeprodukter i størrelse rundt 1-10 my slik at disse holdes flytende i oljen.

Brukes i fett. Har som oppgave å forsterke fettets evne til å bære slitasje. Grafitt og molybdensulfid er typiske fillere men brukes i tillegg som fortykningsmiddel.

Tilsettes fett som fortykningsmiddel. NLGI klassifisering avgjør hvor tykt det enkelte fett blir. Det er ved innblanding av metallsåpebaser, kompleksforsåpninger, og andre fortykkere en klargjør fettet for spesielle oppgaver.

Brukes hovedsaklig i motoroljer og transmisonsoljer spesielt for å minske friksjon og dermed slitasje mellom bevegelige metallfalter, spesielt der trykksmøring ikke er tilgjengelig (-grensesmøring)

Brukes i transmisjoner, hypoidbakaksler, gear med hypoidskårne tenner e.t.c. Disse tilsetningene har gjerne tilføyelsen EP som betyr ekstremt trykk. Denne tilsetningen har som hovedoppgave å hindre metall mot metall på steder med store trykkbelastninger, høyt flatetrykk eller temperatur.

(Vi sier gjerne at grensen mellom de to sist benevnte tilsetninger ikke er entyding)

Motvirker oksideringsprosessen som oppstår når oljen utsettes for bl.a. høy temperatur (Motvirker nedbrytning av oljemolekyler ved ekstreme driftsforhold). Gir oljen lengre levetid. Denne tilsetningen brukes mye i "marine" oljer og vanlige gearoljer. Brukes i olje og fett hvor det er nødvendig å oppnå en sterkest mulig oljefilm. Har som oppgave å hindre metallkontakt ved ekstreme driftsforhold.  Disse ZDDP stoffene er svært reaktive og må ikke utsettes for sterk varme i lagringsperioden.

Rust og korrosjonshemmende tilsetninger brukes i de fleste smøreoljer og har som oppgave å hindre rust og korrosjon på maskindeler.

Brukes i motor- og  hydraulikkoljer. Viskositetsforbedrere brukes for å forbedre en oljes evne til å tåle, til en viss grad, stor temperaturendring uten å forandre viskositeten i nevneverdig grad. Helt nødvendig for at en skal kunne bruke mineralske hydraulikkoljer og motoroljer i streng kulde. Dette er en polymer som har en fortykkende effekt på oljen ved høye temperaturer og det motsatte ved lave temperaturer.

Brukes i alle typer olje for å holde denne flytende ved lave temperaturer. Forbedrer oljens evne til å tåle temperatursvingninger uten å forandre viskositet.

Brukes i oljer. Anvises ved sitt anilinpunkt og har som oppgave å holde gummipakninger etc myke og hindre uttørring.

Fremtidens oljer kan få helt nye tilsetningsstoffer for å forbedre egenskapene og redusere friksjonstapene. Det forskes på nye stoffer og en gruppe væsker som kalles ioniske. Organiske salter med veldig lavt smeltepunkt.