BAKTERIER

Bakterier er den enkleste livsform en kjenner. Best kjenner en bakterier fra sykdomslære, noe som for de fleste gir en følelse av avsky for disse små usynlige vesner. Det som er langt mindre kjent er at vår tilværelse er helt avhengig av denne livsformen. Artsmangfoldet innenfor bakterier er enormt. Felles for bakterier er at de er enkeltcellede og har en cellekjerne. Det faktum at bakterier er levedne celler gjør at de må ha oppfyllt visse levevilkår for å kunne leve og formere seg. Ulike bakterier - ulike leveforhold. Formeringen skjer ved at bakterien deler seg i to helt like individer. Under optimale forhold er formeringshastigheten enorm. Kun levebetingelsene bestemmer hvor mye de kan vokse/formere seg.

BAKTERIEBEKJEMPELSE

Ikke alle bakterier er til vår fordel. Fra tidenes morgen har menneskeheten kjempet mot agressive bakterier, lenge før en visste hva bakterier var. Mest kjent er konservering av mat gjennom salting, tørking og koking. I nyere tid er bekjempelse av bakteriell sykdom mest kjent.

Bakteriebekjempelse består i å endre levevilkårene for bakteriene slik at de dør eller får reduserte formeringsmuligheter.

Et betydelig problem innen dette fagområdet er at man i forsøk på å bekjempe en type skadelig bakterie også dreper mange andre nyttige bakterier. Fra næringsmiddelteknologien er det kjent at i prosessen med å utrydde bakterier også kan skape optimale forhold for andre og mer agressive bakterier. (Eks. Listeria Monocytogenes).

Et annet problem med bakteriebekjempelse på og i levende organismer er at organismen må tåle behandlingen uten selv å stryke med eller få skade.

De fleste bekjempelsesmidler mot bakterier vil før eller senere nå ut i naturen hvor de direkte eller indirekte kan være en trussel mot vår eksistens. Bruken av de sterke generelle bekjempelsesmidler fører som regel også til at en rekke bakterier mye raskere enn høyerestående vesner, tilpasser seg gjennom endrede toleransegrenser.

I nyere tid med ulike typer bruk av mineraloljer har det oppstått et økende problem bakterier og andre mikroorganismer i disse produktene. Ulike typer miljøkrav fører til at skadelige stoffer i mineraloljer fjernes i fremstillingsprosessen, noe som gjør at man får økte problemer med mikroorganismer i spesiellt forbrenningsoljer og oljer til bruk i maling og beis.

Dieseldyr er kort og godt bakterier i diesel, som kan vokse opp i alle hydrokarbon systemer. Størrelsen er fra 2,3 til 2,6 mikron. Små, men utgjør et økende problem i vår tilværelse. Årsakene er mange, men i hovedsak er det utviklingen av forbrenningsmotorer med større renhetskrav til oljen, nye produksjonsmetoder for diesel og alder og kvalitet på mange av landets lagringsanlegg for dieseloljer som fører til problemene. Dieseloljen inneholder tilstrekkelig mengde vann til at vekstvilkår er tilstede, og reproduksjon av bakterier kan skje. Vannet tilføres dieseloljen igjennom kondens i lagringstanker etc.

De aerobe bakteriene (oksygenavhengige) er først ute og gjør drivstoffet i stand til å emulgere vann, samtidig som oksygenet i drivstoffet forbrukes. Dette skaper gode vekstbetingelser for de anaerobe (oksygenuavhengige) organsimene som vil formere seg til store deler av dieselvolumet, der de vil produsere svovelforbindelser som gjør drivstoffet korrosivt. Dieseloljen i seg selv er næring for dieseldyrene. Andre mikroorganismer kan ikke leve i oljen slik at det oppstår en monokultur hvis størrelse kun avgrenses av tilgangen på vann og oksygen/sulfat. Den vekstbegrensede faktor vil som regel være oksygen/sulfationer. Optimal temperatur for dieseldyr er fra 0-30 `C. Dette gjør fiskefartøyer hvor dieseltanker er plassert i eller inntil maskinrom spesielt sårbare for problemet. Primærproblemet oppstår i form av tetting av filtre og maskindeler med påfølgende funksjonssvikt. Sekundært er problemet med at bakteriene fortærer betydelige mengder med diesel. Mindre kjent er det at bakterienes metabolisme produserer syrer og andre stoffer som kan være agressive i et miljø av metaller. I bakterienes metabolisme angripes også metalliske overflater direkte.

Det skal også nevnes at sopp i et dieselsystem er med på å øke biomassen i brenstoffet og tetter til filter og kan dermed forårsake driftstans. 

De største problemene er slike som ikke sees med det samme. De anaerobe (oksygenuavhenginge) mikroorganismene har en tendens til å søke mot metall og der forårsake korrosjon. Denne korrosjonen frigjør jernoksyd som er finkornete produkter som i stor grad passerer eksisterende filter, riper opp pumpestempler og bankes inn i dysetemplenes tetningsflater (utette dyser). En del brukere prøver å løse sine problemer med å tilsette to takts olje (smøreolje) i små mengder i sin diesel.( Vi vil på det sterkeste fraråde dette, fordi det vil avsette belegg i dysespissen. Disse avsetningene forårsaker dårlig strålebilde og unøyaktig brenstofftilførsel. Ren kondensfjerner er også tabu i dierel. Bruk av totakts olje og smøreolje i diesel kan være med på å skape endel av problemet. Dieseltilsetning av rett type smører pumper og dyser. Tilsetningen må også øke cetantallet, og holde motoren ren fra forbrenningsgasser.)

I selve dieselpumpen kan det dannes et oksyd som heter wolframoksyd (det kan også utvikles til krom oksyd) Denne avsetningen er svært hard, og slitasje på kostbart utstyr kan bli et av resultatene, driftssikkerheten reduseres også vesentlig. Disse korrosjons problemene vil forårsake såkalt pitting korrosjon som vil fremkomme som runde groper av forskjellig dimensjon i brennstoffrelatert utstyr, tanker, rør, drivstoffpumper og dyser.

Moderne diesel er å betrakte som ferskvare og må derfor lagres med samme omtanke som andre ferskvarer.  Den er mindre lagringsdyktig på grunn av olefiner og evnen til å emulgere (binde) vann.

For større fartøyer er den beste måten  (økonomisk og sikker) resirkulering på tank før og under bruk. Denne resirkuleringen må fjerne vann i alle former og også fjerne partikler, både med tanke på å fjerne bakterier, men også oksyder og slitasje før og under bruk.

For å unngå kostbare reparasjoner på dieselpumpe, dyser eller injektorer vil det lønne seg å filtrere diesel på et tidlig stadie. Gjerne filtrere for eksempel fra bunkerstank til dagtank, for å oppnå et optimalt rent drivstoff. Dette sparer i tillegg systemfiltrene i systemet.

Man kan også behandle diesel/tank/system med biocid - dieseldyrdreper. Dieseldyrdreper dar bort bakterier, sopp og alger, samt forhindrer ny vekst.

Når bakterier først har bundet vannet (emulgert i dieselen) har man ikke mulighet for å drenere eller separere det ut. Og man er hjelpeløs selv med vannutskiller.

Etter behandling med slike biocid blir de døde mikroorganismene ofte liggende igjen som et slagg og man vil likevel oppleve at filterene går tette (man må påberegne filterskift til slagg er renset ut av systemet). Et alternativ er å få hjelp av oss med dieselrens med filmax filter.

1. Tapp en prøve i et passende, rent beger

(Når det skal tas prøver av drivstoff eller annen væske for bakterieanalyse, anbefales det å ta prøve av den verste delen av tanken/filteret. Det vil si der det evt. er fritt vann (i bunn). Om det finnes bakterier, vil analysen gi et raskere svar på dette vannet enn på selve dieselen. Ønsker man i tillegg en analyse av kvaliteten på drivstoffet/fyringsoljen (egenvekt, vanninhold m.m.) må det også tappes prøve av denne væsken i egen prøveflaske.)

NB!! ÅPNE IKKE KONTAMINERTE/BAKTERIEBEVOKSTE TEST-RØR! KASTES ELLER BRENNES!!